top of page

Reviews//

Hárr

Album reviews

Stjerne anmeldelse.png

Rolf-Erik Nystrøm’s atmospheric flurries of sax could almost be wild sounds, but then there are the clanking bells of reindeer and their breathy, ungulate exertions, as well as matter-of-fact exchanges in Norwegian by their herders. You might feel you’ve been vandring in the Hardangervidda National park once the piece ends.

Although steeped in tradition and rooted in the region, Maurseth approaches the Hardanger fiddle not as a historical artefact, but as a richly communicative voice, speaking to the present with rhythmic vitality, melodic suppleness and harmonic complexity.

Stjerne anmeldelse.png

Her interspersed contributions on Hardanger fiddle are as entrancing as ever, whether channeling traditional music or improvising. The imaginative integration of all elements in a sort of propulsive acoustic ecosystem is uniquely and irresistibly stunning.

Samspillet mellom mennesket og naturen står i fokus på komponist og felespiller Benedicte Maurseths nyeste album, «Hárr». Hun skaper et nydelig samspill mellom naturen og instrumentet.

​

Benedicte Maurseth gir lytterne vakre og forunderlige musikalske kunstverk, inkludert samspill med fuglesang. 

​

Spoken  Word  fragments  recorded  alongside  what  seem  to  be  trickling modular  background  textures  -  and  cowbells  (!)  -,  beautifully executed. Defo one to love for  all fans  and  followers  of  contemporary  Nordic  music.

I’m absolutely smitten with this album. From the very first notes it became a welcome piece of music in my collection, and it has a place of honor with the likes of the Nils Økland Band’s Kjølvatn and Lysning as the albums I’ll turn to for inspiration, hope, and solace.

«Heilo» og «Hreinn» er eksempler på hvordan Maur­seth skaper en musikalsk hel­het av ulike og gjerne mot­stridende deler. Opptak av fugler og dyr kommer og går i lyd­bildet, og bidrar til et komplekst samspill mellom elektroniske og håndspilte elementer. 

Helheten gjennom «Hárr> frem­står som bunnsolid. Instrumen­talmusikken treffer slik skaperen bak har ønsket: Det låter nesten overraskende «naturlig». At dette kanskje kan høres banalt ut, får så være. For det som kan fremstå som en klisje for noen, er livgi­vende for andre. Som Benedicte Maurseth. 

This minimalist and meditative, deep listening spirit invites the listener to experience Maurseth’s musical universe and inspiration, a world where one can feel one with nature. Often, and quite literally, it is arranged in an imaginative and poetic way, with the sounds of wildlife.

Hárr is Maurseth’s third album under her own name but finds her operating as a trio, with the fiddle’s mournful tones processed into something more soundscape-y and abstract, blurring with dappled marimba and the twin electronics of Mats Eilertsen and Håkon Stene. 

«Hárr - som er det norrøne narnnet på Hårteigen, eit av Hardangervid­das høgaste fjell - vart tittelen på det kritikarroste bestillingsverket. Det fekk nokon til å felle tårer då det vart urframført. Andre, som hadde eit forhold til fjellet, sa til henne etter­på: «No var eg der». 

Den här vandringen tar oss ut i den norska naturen, bokstavligt talat. Här finns mängder med samplade ljud från renar, rinnande vatten, humlor och ett antal fåglar, bland annat trana, uggla och hök som dyker upp lite här och där.

Musikken er heile vegen lågmælt og kon­templativ, men likevel med ein sterk dynamikk. Bandet demonstrerer ei kollek­tiv fingerspisskjensle som imponerer. Ein musikalsk tur på Hardangervidda med Benedicte Maurseth kan til­rådast på det varmaste. 

This is a beautiful shapeshifter of an album. Part a portrait of a landscape, part the opening of a veil on some family history, part nature walk in Norway. It’s satisfying and strangely elusive, all at the same time. 

Maria Lokna i Morgenbladet har Hárr som en av sine favoritter i år:

Det vakre og stemningsfulle albumet til felespiller Maurseth er en sanselig lytteropplevelse som sender oss nærmere naturen, dyrelivet, Hardanger og musikkarven - kanskje også oss selv. 

Albumet vann Nordic Music Prize i år, og det er ikkje vanskeleg å skjønne kvifor. Maurseth har kombinert si eiga erfaring som hardingfelespelar med nokre av Noregs beste sessionmusikarar og lagt til si eiga valdsame musikalske nysgjerrigheit for å lage eit roleg, pulserande og evig interessant musikalsk landskap.

– Anders Kruse

Concert reviews

I tillegg til å være en dyktig musiker, klarer Maurseth å formidle en stemning, et landskap og et budskap. Ikke bare til publikum, men også til, og deretter gjennom, tre musikere som ikke er så bevandret på Hardangervidda som hun selv er. For Hárr er så mye mer enn vakker komposisjon.

Stjerne anmeldelse.png

Benedicte Maurseth (t.h.) og musikarane hennar tok med publikum til fjells og gjorde djupt inntrykk på publikum på urframføringa av tingingsverket til Hardanger Musikkfest «Hárr» i Eidfjord gamle kyrkje. Håkon Stene spelte perkusjon, Mats Eilertsen var med på kontrabass, og tunisiske Jasser Haj-Youssef spelte viola d’amore. Sjur Varberg (92) fylgjer intenst med på framføringa. Han var mellom dei me fekk høyra stemma til under verket. 

Interviews

Benedicte Maurseth spiller frem fjell og vidde med hjelp av hardingfele, heilo, reinsdyrbjeller - og opptak av sin egen veidemann og tamreingjeter av en tipp­oldefar. 

... Alt dette tilfører ein dimensjon til lyttinga som fører oss i kontakt med lange, historiske linjer og menneskets samspel med naturen – igjen er det som om Maurseth peikar på motiv.

Alltid drivande framover, men samstundes med ei symbiotisk ro, dreg dette albumet deg inn i ei verd som nærmast gjev deg kjensla av å vandre over vidda, og å vera i eitt med nature. 

bottom of page